Jeg heter Danillo Lima og er journalist med mastergrad i kommunikasjon. Jeg forsker på latinamerikanske kommunikasjonsteorier. Jeg skriver musikkritikk med fokus på brasiliansk musikk. Jeg forstår kritikk mindre som en kvalitetsvurdering og... mer som en kulturell tolkning: å rekonstruere kontekster, kartlegge estetikk og forstå hva verket sier om nåtiden.
Artikler og innhold vil bli publisert på Substack (substack.com/@danillolima), med lengre essays, og på Instagram (@danillolimaexp), med kritiske karuseller, guider og tidslinjer. Jeg har 6000 følgere på Instagram, med et gjennomsnitt på 200 000 visninger per måned.
Innholdet mitt publiseres omtrent ett essay per måned på Substack og to til tre karuseller per uke på Instagram. Artiklenes typer og formater er kritiske essays om album, artister og scener.
Det artistene mottar er en grundig kritisk lesning, ikke en generisk anmeldelse eller en vurdering. Avhengig av verket kan dette bli et essay på Substack, en dedikert karusell, en omtale i guider og tematiske lister, eller et intervju. Artisten blir alltid tagget og kreditert, og materialet kan brukes av dem til promotering.
Sjangrene, stemningene og egenskapene jeg ser etter er: MPB (brasiliansk populærmusikk), samba, jazz, soul/funk, rap, perifere scener som piseiro, brega, funk og eksperimentell elektronisk musikk. Jeg er også interessert i latinamerikansk musikk, jazz, rock, prog, eksperimentell og pop som tar risiko i form. Jeg ser etter spor med friksjon: usannsynlige blandinger, teksturer, tekniske begrensninger transformert til språk (provisoriske løsninger som estetikk), melankoli og en følelse av ruin, og verk som forestiller seg fremtider.
Ikke mitt felt: indierock, metal, shoegaze og postrock. Jeg har ingen interesse for ting som høres ut som Animal Collective, Godspeed You! Black Emperor eller Opeth.
Min bakgrunn stammer fra akademisk forskning innen latinamerikansk kommunikasjon, som gir meg et teoretisk grunnlag for å tolke musikk som en del av bredere kulturell og mediedynamikk. Nylig har jeg flyttet fokuset mitt til kulturkritikk, og utviklet et utvidet musikkritikkprosjekt som forstår Brasil som et laboratorium for estetisk oppfinnelse og behandler lytting som en gest av nedbremsing i algoritmenes tidsalder.